11.4.07

Lokal kultur


Førstkommende lørdag går veien til ”Arbeideren” i Ålesund, og Palle fra klypa står på tapetet. Den lokale helten fra Ørsta, treffer harryspikeren mildt sagt på hodet.

Har du tilknytning til, eller bakgrunn fra grisgrente strøk, vil du nok kjenne deg igjen i dette herlige filmklippet.

26.3.07

Peanøtter

Peanøtter, kakestykker, blåbær og barnemat er uttrykk for aktiviteter som er enkle å utføre.

Hva som er enklest av peanuts og blåbær er et helt annet spørsmål. For ikke å snakke om barnemat med blåbær. DET må være enkelt å utføre det.

Men så har vi de vanskelige tingene. Er det ingen som har satt ord på disse? I så fall er det på tide. Så hvis peanuts er skikkelig enkelt, da må for eksempel coconuts være sykt vanskelig.

For ikke å snakke om det motsatte av barnemat. Hva kan det være? Kavring?

Så kan vi ta en passende setning, bare for å illustrere hvor sømløst disse ordene kan integreres i dagligtalen: ”Dette var så kavring at jeg nesten ikke fikk det til. Det var nærmest fullstendig coconuts.”

På denne måten kan vi fortsette i det uendelige og utvikle språket vårt til nye høyder.

Har du noen andre forslag til videreutvikling av språket, mottas de med takk.

21.3.07

"Utekontor"



Etter å ha stått og sett på sola i timesvis(nærmere tre) gjennom et vindu, måtte noen rett og slett ta ansvar.
Som den ansvarsbevisste personen jeg er, tok jeg avgjørelsen og tilbragte resten av dagen på "utekontoret".
Dagens destinasjon: Strandafjellet.

20.3.07

Nå er begeret nådd!


Se for deg følgende setting:
Jeg sitter og skal skrive et nytt innlegg til bloggen min, og føler at jeg er i ”sonen”(ikke i ”sonen” på tv2 altså). Tv2(derimot) står på i bakgrunnen, uten at jeg lar meg affisere nevneverdig av dette. Jeg hadde rett og slett en kjempeidè, og temaet var påsken. Eller rettere sagt påskens evinnelige gnål om å komme seg til fjells og spise appelsiner og kvikk-lunch langs overfylte skispor med altfor vått skiføre.

Påsken er en av mange høytider da den jevne mann i gata rett og slett går av skaftet. Får han ikke appelsiner og fri fra jobben for å reise på skitur, blir han grinete. Dette til tross for at han aldri ellers tørker støv av plankene. Ikke er han spesielt glad i appelsiner heller. I sekken pakker han gjerne med seg en tre-fire kvikk-lunch, selv om det er snickers han egentlig har lyst på.

Det var akkurat hit jeg kom, da en ”bendit”-reklame med John Arne Riise dukket opp på tv-skjermen. Det overskygget alt jeg hadde tenkt å si. All kreativitet var som blåst for vinden. Tilbake satt jeg matt og desillusjonert med en blogg uten poeng.

Noe så malplassert skal du lete lenge etter. Og ikke nok med det. Til alt overmål drar han til og med familien sin med på tv-skjermen for å reklamere for bananer. Ikke for å komme med personhets altså, men jeg har følgende oppfordring til mr. John: ”slutt opp, slutt opp, slutt opp!!” Hva har jeg gjort deg?

Eller er det bare jeg som lar meg irritere?

Hvis du ikke har fått ”gleden” av å se reklamen tidligere, kan du se den her(og gråte):
http://www.bendit.no/

15.3.07

More or less


Kan noen forklare meg uttrykket ”less is more”?
Jeg har ennå ikke funnet ut hvem som kom med det først, men jeg er allerede lei av å tenke på det. Hvorfor? Uttrykket betyr åpenbart at ”mindre er mer.” Det er forsåvidt greit. Det blir som i Remareklamen der det enkle ofte er det beste.

Men så lenge ”mindre er mer,” så må også ”mer være mindre.”

Motsier ikke da Rema 1000 seg selv? De bruker begrepet ”less is more” indirekte, for å inbille oss at vi får mer igjen for pengene.
Og som vi akkurat kom frem til: ”less is more” = ”more is less.”

Dvs at vi får mindre igjen for pengene når alt kommer til alt.

Ikke rart at maten er dyr…

13.3.07

En Tankevekker

En vattnisse er ikke spesielt intelligent. Ei heller dorullfigurer av ymse slag. La oss en gang for alle fastslå at dette er pynt av verste sort. De er dumme, stygge og fullstendig ubrukelige. Ingen vil ha dem, men alle får dem. Ja, som influensa egentlig.

”Men en vattnisse er da helt uskyldig,” vil du kanskje si. Noen vil strekke det så langt som å si at de er morsomme eller pene. Men de lyver.

Dette er nemlig en av universets veldig få absolutter.

Ja til og med mer absolutt enn jordas gravitasjon, som varierer med avstanden man befinner seg fra jordas sentrum. Til og med månens avstand og posisjon i forhold til jorda spiller inn. Sikkert andre ting også, som jeg ikke har peiling på.

På sett og vis har kanskje en vattnisse eller en dorullfigur aldri skadet noen. Isolert sett vel og merke.

Ser man derimot på hele systemet rundt disse morbide produktene, ser man klare paralleller til utspekulert mafiavirksomhet. Det er mer enn èn mesterhjerne som står bak for å si det slik.

Fremgangsmåten til dette menneskerettighetskrenkende regimet er som følger:

- Enorme mengder vatt og doruller må til for å terrorisere en hel nasjon. Kubikkvis med glitter og bomull, samt flere hundre dekar med rød filt(anslagsvis). Det sier seg selv at det kreves kapital for å få dette til å gå rundt. Dette skaffes til veie ved å stjele bittelitt fra hver eneste innbygger. Så lite at ingen egentlig merker det. Det er ikke tilfeldig at matmomsen måtte justeres opp igjen akkurat da glitter og vatt-mangelen herjet som verst i Europa. Prisene skjøt i været, og måtte dekkes inn fort. Hadde det vært meningen at allmennheten skulle få tilgang til disse opplysningene, ville nok denne utgiftsposten blitt bedre spesifisert som en egen ”vattskatt” i ligningen.

- Enorme mengder råvarer distribueres deretter ut til arbeidsleirene(populært kalt barnehager og barneskoler). ”Vattskatten” dekker altså inn råvarekostnadene.


- Med lokalene og råvarene på plass, står tusenvis av flittige barnehender klare for produsere. Time etter time står de der og limer doruller og vattkuler uten betaling. Dette takket være skoleplikt og høy barnehagedekning.

- Da var det bare siste ledd i ondskapen som gjenstod. Distribusjonen tilbake til ofrene gjennomføres på samme snedige vis, ved at arbeiderne selv smugler produktene ut til sine familier godt kamuflert av julepapir og skolesekker. Til syvende og sist er det ofrene som må betale for terroren de blir utsatt for.

Slik har det vært i hundrevis av år. Jeg aner ikke hvem som står bak, men antar at en eller annen hemmelig organisasjon står og trekker i trådene.

Vil du ha det slik i fremtiden også?

Er interessen stor nok for å få bukt med dette, lover jeg å gå videre med saken. Dette er en sak politikerne må sette på dagsorden. Men jeg trenger DIN støtte.

La oss rett og slett starte en folkefront mot glitter og filt på generell basis!



8.3.07

Hatter og kanoner


Etter oppfordring fra Rambukk, sitter jeg nå og skriver min første blogg. Jeg har over lengre tid hatt gleden av å kommentere andres blogger i hytt og gevær, så kanskje det er på tide.

Så åssen gjør man detta da?

Det er enkelt å kommentere andres blogger. Temaet ligger der perfekt tilrettelagt. Man kan spinne rundt det, eller gå rett på sak og skyte direkte i mål. Eventuelt bak mål. Ja altså som et innlegg på fotballbanen.

Det blir plutselig litt verre når det er du selv som må komme med innlegget. Spesielt når ”du” i dette tilfellet er meg, som verken har peiling på pasninger eller offside. Jeg dundrer derfor bare til med keiva, og skrur ballen i en forferdelig bue rett i sidelinja.

Så her er den altså. En hverdagshistorie fullstendig blottet for nyhetsaktualitet og politiske undertoner. Tror jeg. Hvis du finner noen er det en ren bonus.

Det var altså her om dagen, jeg satt i bilen på vei mot byen. Det var for så vidt ikke noe spesielt med denne formiddagen. Bare det sedvanlige scenarioet med at alle verdens menn med hatt, og kvinner med sminkepungen viftende i sladrespeilet så pudderstøvet ligger som et lavt skydekke i kupeen, skal ligge foran meg i køen.

Med motgående trafikk var jo forbikjøringer utelukket. Med økende blodtrykk og adrenalinnivå på høyde med postgirobygget, streifet tankene innom frontmonterte kanoner, hyppigere og hyppigere.

Det var da jeg fikk den geniale ideen. Hvorfor ikke integrere en gigantisk fargeskjerm i frontruta. Med kanonkontroller på rattet og autofire på girstanga samt en sensor som effektivt detekterer gamle hatter, pudderstøv og skranglete fotgjengere som absolutt MÅ kile fast rullatorhjulene når de skal krysse de hullete norske veiene. Det ville bare blitt fantastisk.
Poengene ville kommet opp på frontruta ved siden av siktet til kanonkontrolleren.

Jeg tenker først og fremst på å få utviklet dette som et spill som flettes inn i virkeligheten, da ekte kanoner i grillen neppe hadde gått gjennom hos biltilsynet. Det er liksom ille nok å få godkjent et par ekstralys.

Det ville frydet alle og enhver å komme opp i leie trafikksituasjoner. Bare å plaffe løs på sine bitreste motstandere.

Eller hva med slikt utstyr på blå resept for personer med svakt hjerte, høyt blodtrykk og dårlig tid?